«Jeg stolte ikke på det for et øyeblikk,
men jeg drakk det likevel,
vinen av min egen poesi.
Det ga meg motet til å ta tak
i mørket og rive det ned
og kutte det i små biter.»
«Jeg stolte ikke på det for et øyeblikk,
men jeg drakk det likevel,
vinen av min egen poesi.
Det ga meg motet til å ta tak
i mørket og rive det ned
og kutte det i små biter.»
Når vi snakker om metaforer. På hvilke plan fant livet til Lalla sted? Hva var klærne, eller mangel på disse, metaforer for? Vannet som ble stående som en krukkeformet søyle på hodet? Hva var krukken som ble knust et bilde på? For den saks skyld, mannen som knuste den? Var han i sin essens noe annet sted enn inne i henne selv? Mannen som solgte klær. Hvem var han egentlig? Eller da Lalla gjemte seg inne i en brennende bakerovn (i møtet med en MANN) og kom ut igjen kledd i paradisets farger. Hva forteller det? Vi forstår jo at det ikke kan skje på ordentlig. Eller kanskje er det nettopp det det gjør. Kanskje er metaforene mer virkelige enn livet slik det spilles ut i våre sinn.
Her følger Colemans introduksjon til diktboka, i min oversettelse til norsk. Den setter i hvert fall meg i riktig modus.
Når vi snakker om metaforer. På hvilke plan fant livet til Lalla sted? Hva var klærne, eller mangel på disse, metaforer for? Vannet som ble stående som en krukkeformet søyle på hodet? Hva var krukken som ble knust et bilde på? For den saks skyld, mannen som knuste den? Var han i sin essens noe annet sted enn inne i henne selv? Mannen som solgte klær. Hvem var han egentlig? Eller da Lalla gjemte seg inne i en brennende bakerovn (i møtet med en MANN) og kom ut igjen kledd i paradisets farger. Hva forteller det? Vi forstår jo at det ikke kan skje på ordentlig. Eller kanskje er det nettopp det det gjør. Kanskje er metaforene mer virkelige enn livet slik det spilles ut i våre sinn.
Her følger Colemans introduksjon til diktboka, i min oversettelse til norsk. Den setter i hvert fall meg i riktig modus.