Signatur i stillhet. Rumi kremter. Fester en stykke av turbanen som løsner der en fugl har lettet. Rister på skuldrene. Retter oppmerksomheten mot pusten. Det som skjer når den går inn. Det som skjer når den går ut. Navlen. Først og sist navlen. Og kjærligheten som bringer oss til stillheten. Som ber oss lytte til pusten mens vi går gjennom engen. Legge merke til de tynne stråene i vinden.
(Fra Korte historier om Rumi og Shams av Kristin.)
